No clue what I’m saying? Read the English version below.

Scenariene for COP15 var mange og fantasifulle. Demonstranter skulle trenge seg inn i Bella Center og kuppe møtet; delegatene skulle sperres inne i konferansesenteret og tvinges til å komme frem til en ambisiøs avtale; COP15 skulle markere kapitalismens fall.

Slik gikk det ikke. Det lykkes de danske myndigheter å avholde et klimatoppmøte som gikk uforstyrret hen. Likevel er det lite begeistring å spore for resultatene.

Det jeg først og fremst kommer til å huske fra COP15 er hvor lista ble lagt fra myndighetenes side. Aldri før, i noe annet land, har jeg vært redd for å bli preventivt tilbakeholdt fordi jeg befant meg på et visst sted til et visst tidspunkt. Jeg er ikke en politisk radikal person, men det har sjokkert meg at myndighetene i så stor grad har vist seg villige til å begrense borgernes rettigheter for å forhindre forstyrrelser.

Tusen preventive tilbakeholdelser på én dag. Det er først og fremst dette møtet kommer til å bli husket for. Det er et ettermæle som er skitnere og mer skamfullt enn noe voldelige demonstranter kunne klart å skape på egen hånd. Og det ligner slett ikke det åpne demokrati vi ønsker å leve i.

—

The scenarios for COP15 were imaginative and plentiful. Protesters would get into the Bella Center and take over the meeting; the delegates would be prevented from leaving the center and thus forced to reach an ambitious agreement; COP15 would mark the fall of capitalism.

None of this happened; the meeting went by uninterrupted. Yet there is little enthusiasm for the results.

What I’m going to remember from COP15 is how the police and the politicians chose to deal with dissent. Never before, in any other country, have I been afraid of being arrested because I was in a certain place at a certain time. I’m not a politically radical person, but it shocked me that the authorities to such an extent were willing to restrict citizens’ rights in order to prevent interference.

A thousand preventive arrests in one day. I believe this is more than anything what COP15 will be remembered for. It is a legacy more dirty and shameful than violent protesters could have created. It is not something that belongs in the sort of open democracy we wish to live in.